Når drømmer går i oppfyllelse

Da vi fant drømmehuset vårt for to og et halvt år siden, skjønte vi at huset var fantastisk, beliggenheten var som en drøm, men at hagen lot mye å ønske. Egentlig var det merkelig. For det viste seg at huset var et av de eldste i området og en gang hadde vært en gammel kjøpmannshage. Men ingenting kan sees av det. Ikke et tre er igjen og vi ble også fortalt at tidligere eiere til og med bulldoset bort og solgte den fine jorda som en gang fantes.
I to år tenkte, drømte og planla vi hvordan vi best kunne gjøre fronten vår til et stolthet. Min mann Björn hatet grusen foran huset, "det må bare gå for enhver pris, mumlet han" og de sibirske ertebuskene som dannet hekken som løp langs huset sang siste verset.
Innkjørselen lå foran huset og besto av grus som ugress elsket å vokse i. Selv om det er en garasje bak huset, fungerte grusplassen foran huset som parkeringsplass. Vi ønsket å gjøre denne fronten om til et smykke. Vi ønsket å åpne porten til hjemmet vårt og føle kjærlighet til stedet vi valgte å bo på. Men også komme innenfra huset, åpne inngangsdøren, gå ut og føle «wow, her bor vi!».

I sørøstenden av tomten var det et hjørne som bare trengte arbeid og ikke kunne brukes til noe. Ingen la merke til det selv om den delen av hagen grenser til veien, og hjørnet var det mest plagsomme. Vi begynte å legge puslespillet ved å anta at det området skulle være vår nye parkeringsplass.
Store visjoner tar noen ganger tid . Derfor tok det to og et halvt år før vi tenkte klart. Og ja, jeg ble gravid også, så plutselig begynte det å brenne litt og vi fikk det siste dyttet for å komme i gang. Vi tenkte at hvis vi ikke gjør dette før babyen kommer, vil det aldri skje...
Med noen naive ideer om hvor lang tid det ville ta, og kanskje en overtro på oss selv, la vi av gårde med rakettfart. Den skulle bare være ferdig før babyen kom! Vi er begge vant til å sette målene våre høyt – hvis du sikter mot himmelen, når du tretoppene uansett!
Nå var det på tide å sette fart! Med en tøffende babymage og begge med fulle kalendere, satte jeg (som vanlig) My opp med for mange ting å ta igjen hver dag. Den gamle hekken måtte fjernes først. En sen kveld i april kuttet vi den ned. Det var lett. Den var i så dårlig form at det var lettere enn vi trodde. Det var en god start, noe som gikk raskere enn vi trodde.

1. mai-bålet i vårt område ble ekstra sprekt i år, for en hel hekk var der. Nemlig våren. Det var helt mørkt da den siste risen ble lagt på haugen. Vi klarte det så vidt. Men hekken var borte i tide til gravemaskinens ankomst neste morgen.
Vår favorittgraver Roland kom og hjalp til med å grave ut alt materialet på tomten. Han elsker å kjøre gravemaskin! Jeg elsker folk som elsker, som har en lidenskap i livet, uansett hva det er, og Roland, han elsker gravemaskinen sin! Han er en stein. Han vil ikke engang ha kaffe, han bare jobber! Om lag 150 tonn materiale ble stående til deponering og jorda som kunne gjenbrukes ble lagt på en annen del av tomten.

Parkeringsplassen ble dermed flyttet til den tidligere ubrukelige enden av plassen . Da graveren Roland gravde ut tomten til den nye parkeringsplassen og gangveien opp fra denne, la vi fiberduk. Etter det hadde vi timet det med Steinkompaniet at steinknuser, steinmel og resten av materialet skulle komme. Før det hadde vi sammenlignet steiner og materialer med en haug med forskjellige firmaer og konkludert med at Stenbolaget hadde alt vi ønsket oss og til gode priser. I tillegg var personalet utrolig hjelpsomme og hyggelige med alle våre to tusen spørsmål. Tusen takk for det! En stor del av steinknuseren kunne tippes av lastebilen direkte inn på den fremtidige parkeringsplassen fra gaten, men vi måtte legge en stor del nær veien foran huset. Rundt 15 cm med pukk ble plassert på parkeringsplassen som Roland hjalp til med å trekke ut, så kjørte Björn med jordvibratoren som vi hadde leid.

Vi hadde nok ikke forventet at det skulle ta så lang tid med delarbeidet. Grav ut og mål deretter ekstremt nøye der A og O. Et godt delarbeid var avgjørende for at resten skulle bli bra. Det føltes som om vi jobbet i flere uker uten at noe skjedde, for alt du kunne se var et stort krater. Ja, før vi la den første steinen så det ut som om den sto stille!

På tide å måle den endelige overflaten. Men hvordan i helvete måler du et nøyaktig 90-graders hjørne? Björn foretrakk Pythagoras teorem, men jeg må SE hva jeg gjør. To IKEA-bord måtte bli en gigantisk vinkelkrok! Alle midler er tillatt så lenge det ser pent ut!
Björn var ekstremt forsiktig med saken, slik at det ikke skulle samle seg regnvann i et ufrivillig hjørne av parkeringsplassen. Saken var litt vrient å få rett, for vi ville følge veien som skrånet ved inngangen. Resultatet ble at overflaten "vipper" litt fremover og til siden. Etter det ble det mange lass med steinmel. Björn la ca 2-3 cm på hele overflaten og pakket alt med jordvibratoren igjen etter sprøyting med vann først . Dette skulle bli grunnlaget for en vegg. Vi startet med å legge en mursteinsrekke, og den ville ligge helt flatt selv om parkeringsplassen skråner litt. Bak mursteinen hadde vi gravd ut noen desimeter, også for fylling med makadam for å unngå sprengningseffekt når vann fryser om vinteren.

Mursteinen på plass og parkeringsplassen asfaltert. Björn la ut to jernrør og dro vekk steinmelet med en planke for å få det så flatt som mulig. Jeg satt stort sett og var frustrert over at jeg ikke kunne hjelpe. Bare det å ta på kroppen ga meg sammentrekninger. Jeg måtte ta med kaffe og vann, ringe og fikse, planlegge og bestille alt som kunne gjøres på telefon. Det trengtes også, men jeg ville også hjelpe og bære steiner. For en frustrasjon! I stedet kom svigermor Barbro 68 år gammel og slet som en hund. Hun har slitt og hjulpet med oss ​​i månedsvis – for en ressurs! Svigerfar Ingvar og kona kom også en helg og hjalp oss.

Da vi så det endelige resultatet var vi enda mer fornøyd med fargekombinasjonen vår enn da vi prøvde ut steinene. Det ble veldig fint! Vi ville ikke ha en grå innkjørsel, vi trenger farger på livet når halve året er kaldt med bare trær. Da vil oppkjørselen vår lyse opp hele området! Hurra!

I samme slengen som vi hadde bestemt oss for hvordan front og parkering skulle se ut, dukket vi opp på verdens fineste entrétrapp i granitt på Stenbolaget i Barkarby. Det var verken i vår opprinnelige plan eller budsjett! Det er ikke billig å gjøre om 500 kvadratmeter på tomten, så vi trodde inngangstrappen måtte vente til ett år til. Men da vi fikk beskjed om at den vi ville ha måtte løftes inn med kran, skjønte vi at den ikke kunne settes på plass etterpå, for da måtte vi ødelegge asfalteringen som var foran. Med den innsikten var det bare å bestille steintrappa og løse det som skulle løses. Vi hadde imidlertid ikke regnet med at det skulle ta så mange dager å fjerne den gamle trappen før den nye kunne komme på plass. Den gamle trappen passet overhodet ikke inn i det nyoppussede huset. Noen hadde for lenge siden dekket den med baderomsfliser (!?!), steinene som selvsagt hadde sprukket i vinterværet. Men selve trappen var godt bygget og satt som et fjell. Björn måtte først leie en bilmaskin for å fjerne den, men det forsvant bare litt. Dagen etter ble det leid en steinskjærer, men ikke da, og neste dag igjen måtte vi leie en bilmaskin for en dag til! Sett noen spyd og slegger på den, blandet med en forbannet omfavnelse og så etter nesten fire dager med full jobb var den borte!

Dessverre, eller rettere sagt heldigvis, oppdaget vi fuktskader bak den gamle trappen fordi den lente mot huset og dermed kanaliserte vannet helt feil. På dette tidspunktet forsto vi det forsinkelsen av prosjektet var et faktum . Jeg måtte bokstavelig talt klatre inn i huset en god stund, og magen min trodde det føltes slik...

Da var ikke det letteste i verden å få på plass den nye trappen, men ved hjelp av graveren Roland og maskinen hans, samt en del mynter mellom steinene, kom smykkene på plass! Virkelig hyggelig!

Rette midtganger - nei, det er ikke vår melodi. Det må være vakkert. Kunstnerisk og fri og gjennomtenkt på samme tid. Her var det viktig å kunne visualisere hvordan en oppvokst hage i kombinasjon med stein vil se ut. Vi startet fra steintrappen. Vi fulgte den runde formen med Visby-heller. Det betydde over 1000 kapringer, en på hver side!! Jeg er glad naboene våre fortsatt snakker med oss ​​etter alt bråket.

En gangbro med fliser ville gå fra inngangsdøren til huset til en vakker enkel port, litt svingete sånn. Samme prosedyre som før; grave ut, fiberduk, steinknuser og så jordvibratoren på den. Så steinmel og litt polstring igjen. Først la vi ut kanten av midtgangen og flyttet belegningssteinen centimeter hit og dit for å få den nøyaktige formen vi så i hodet. Det er egentlig detaljene som utgjør forskjellen. Drømmen om gule roser langs midtgangen kan plantes en annen sommer.

Den neste brosteinsgangveien fra inngangsdøren snirklet seg ned til parkeringsplassen. Vi fant en stor stein i naturen da vi skulle grave ut alt materialet i starten av prosjektet som vi flyttet og plasserte ved siden av gangveien. Bak steinen vil en lyktestolpe etter hvert lyse opp mørket med akasie som rammer inn alt. En passende skråning på stien ned til parkeringsplassen var viktig, så en barnevogn kunne rulle fritt og lett. Det ble nøye målt opp med et murerbånd. Tenk deg overraskelsen vår da det viste seg at vår syrinhortensia hadde samme farge som belegningssteinene. Så blendende vakkert Vi har forsterket sidene av korridorene med betong. Underlagets bredde er ca 10 cm bredere enn steingang for å holde frisen på plass sammen med betongen.

Tromlet murstein Visby i terrakottafarge skulle følge topografien. Den samme mursteinen som rammet inn parkeringsplassen. Det krever litt tenkning og hacking for å få det riktig hvis du svinger veggen som vi gjorde, men det fungerte bra! Folk i nabolaget som har gått forbi i løpet av flere måneder komplimenterer oss for hvor fint det er. Det føles utrolig godt å høre!

Når gangveiene var på plass, gjensto det mye arbeid for å få orden på plenen. Før vi la på jord leide vi en gravemaskin igjen for å jevne ut overflaten. Det tok ikke mer enn ca tre timer, så hadde den jevnet ut alle flatene den rørte, og vi vil virkelig understreke at penger er godt investert. 

Da vi gravde ut alt materialet fra tomten, oppdaget vi at det lå stein like under grusoverflaten foran hus , f.eks. Vi bestemte oss raskt for å la det være en mulighet i stedet for å blåse den av. Å blande i et fjell kan være prikken over i-en hvis vi gjorde det riktig. Men vi måtte skjære litt på den ene siden fordi det skulle gå en trappesteinsgang der nærmest huset. Rundt balkongen hadde tidligere eiere satt opp en 180 cm høy planke og den fjernet vi for å erstatte den med et lavere og luftigere rekkverk. Frie overflater gir frie tanker. Men det tar vi neste år. Vi bestemte oss for et blomsterbed rundt balkongen på 70 cm og deretter en rad med belegningsstein.

Grav ut, fiberduk, steinknuser og steinmel å jevne med. Akkurat som vanlig. Så en annen fiberduk som vi kjøpte på Stenbolaget som skulle ligge under Steppingstone. Alt som kan hjelpe ugresset til å ha det vanskeligere føles bra! Så la vi ut alle steinene så det føltes som de var riktige og tok et bilde for å huske. Vi tok 65 cm mellom hvert senter av steinene. Björns skritt føltes for små og skrittene mine føltes for store, så da var det nok helt riktig! Jeg kan se hvordan sønnen vår vil hoppe mellom steinene når han blir stor! Vi støpte så steinene med grov betong så de skulle ligge mer stille og fylt ut med sjøshingel. Rundt balkongen ønsker vi et godt planlagt, men kunstnerisk blomsterbed med prangende klatreroser, klematis og hortensia som vokser i veldrenert jord. Rett ved siden av blomsterbedet ønsket vi en sti med tråkkesteiner i glimmerskifer med svart og hvit innsjøshingel mellom, innrammet med belegningsstein i granitt. Og på den andre siden 3 pæretrær som danner et pæreespalier.

Hvit gjerde, Lundbergs Möja måtte ramme inn hus og tomt med ferdige enkle og doble porter fra Jabo. Gjerdet, som mursteinen, måtte følge topografien, noe som gjorde at det føltes levende. Det føles fantastisk at vår en gang så stygge front begynner å ta form. Vi elsker å sitte på granitttrappen, ta en kaffe og puste inn atmosfæren på tomten vår!

Da vi kjøpte huset var det en nybygd balkong med høy hvit planke rundt. Det var riktignok ingen utsikt når vi satt og spiste der om sommeren, men vi følte oss fanget. Noen har sagt at hvis blikket møter en vegg, stopper tanken, men møter øynene himmelen, fortsetter tankene. Sånn føles det for meg, ja for oss, så vi valgte bort planken for mer åpenhet. I fremtiden vil det imidlertid komme opp et lavere rekkverk slik at ingen små barn kan falle ned derfra. Det var også slik at man ikke kunne se vannet fra balkongen. Hvis vi nå har en balkong større enn vår gamle leilighet i byen, eller liker et mindre dansegulv, kan du ikke sitte og se inn i et gjerde! Alt sagt og gjort, balkongen ble utvidet med noen meter, gjerdet ble skrotet og det ble bygget en trapp i retning vannutsikten. Midt i trappa lagde vi "vanlige" trinn, og på begge sider av trappa valgte vi doble trinn slik at vi enten kunne sitte der og bare kose oss eller sette potter. En kaffe og en sjokoladebit i solen skal aldri undervurderes. Sett et kyss på den, og hvem som helst kan klare seg gjennom den lange vinteren. Min filosofi har alltid vært å feire hver dag. Drikk melk fra champagneglassene. Det nytter ikke å spare brillene til en «bedre» dag. Derfor ønsker vi å nyte hverdagens øyeblikk, som en kaffe i solen med den du er glad i. Kan livet bli bedre enn det? Knapt.
Det stemmer, det ville blitt lagt litt stein også! Fiberduk, steinknuser og steinmel med jordvibrator som jobbet hardt. Så nok en fiberduk som Stenbolaget anbefalte og sjøshingel rundt de flotte trappesteinene. For sikkerhets skyld murte vi opp trappesteinene slik at de ble stående der vi la dem. En halvmåne av belegningsstein ble til et lite blomsterbed på den ene siden hvor vi til våren skal plante en gressplante som ikke krever så mye vanning, da den ligger tett inntil husets grunnmur. Tror du det slutter brått? Det stemmer, men vi bestemte oss for å slutte med prosjektet akkurat der for i år, for ellers ville hageprosjektet vårt blitt så stort at vi aldri startet...

Min mor og Björns svigermor Lizbeth er flinke til hagearbeid. Hjemme i Ängelholm er det folksomt for herligheten. Mine foreldres hage flyter over av gammeldagse planter, kunstverk, stauder og vakre rom. Eksperthjelp mottas med takk. I dag var det blått blomsterbed og mye stokkroser som vi håper ser dagens lys neste vår og sommer.

Høsten er her og det betyr at det er på tide å fyre opp, ta frem skisseblokken, bla i inspirerende magasiner og drømme seg bort litt. Kulden gjør at arbeidet stopper opp, men til våren vil det skje mye. Da har vi forhåpentligvis klart tenkt ut hvordan vi skal dekorere alle rabattene. Det blir spennende!

En gresskledd planke på balkongen forsvant, en flekk med ugress sa farvel og en grusbane ble erstattet med kjærlighet og liv!

Venner som besøker oss går forbi huset vårt fordi det ikke tror det er samme hus. En ny trapp, en gammel hekk som forsvant (og ble erstattet med et gjerde) og vakre utleggere gjør huset vårt til et nytt!