For fem år siden kom vi som familie frem til at høyt på vår felles ønskeliste var å ha eget basseng på eiendommen, det ble tatt en beslutning om at dette skulle skje. Vårt store problem var imidlertid at det meste av tomten kun bestod av stein og skog, og vi ville ikke bygge et basseng over bakken. Vi ønsket å la den mindre plenen foran være urørt, valget falt da på baksiden. Avtalen var også at vi så langt det var mulig skulle gjøre alt arbeidet selv, det skulle ta så lang tid som prosjektet krevde. Vi visste allerede da at vi måtte gå i gang med noe arbeid som vi selv aldri hadde gjort før. Dette gjorde at vi også måtte søke litt informasjon og råd fra de som var kunnskapsrike på området.
Mange trodde nok at vi var i ferd med å komme inn over hodet ved å starte dette tilsynelatende umulige prosjektet. Vi innså at grunnarbeidet ville kreve en større innsats, valget var å kjøpe inn arbeidet med bakken eller å grave selv, valget var et kjøp av en 12-tonns hjulgraver. Å få muligheten til å kjøre egen gravemaskin var selvsagt ikke et minus (jeg har gledet meg hver time).
Trinn 1 For oss var det helt fra starten en selvfølge at vi ville bruke stein så langt det var mulig, dette for å skape en så naturlig og gjennomtenkt «oase» vi kunne. Etter hundrevis av timer i gravemaskinen og litt hjelp til å sprenge den siste biten, hadde vi ønsket område for plassering av bassenget. I stedet for å bruke ferdige byggesett til bassenget, bygde vi vår egen form for murstein som appellerte til oss. Vi valgte også å støpe en isolert bunnplate til bassenget, dette for å få et så stabilt og energieffektivt basseng som mulig. At den er murt gjør også at vi kan tømme den for vann uten at det setter seg i den, noe som er et stort pluss. En annen fordel med å mure bassenget er at man i tillegg til å gjøre det "stabilt" også kan lage den formen man ønsker, til og med formen på trappen ble valgt med omhu.
Vår egen oase
Vår egen oase!
Etter at vi har lagt gips på innsiden av bassenget for å få en jevn overflate, var det på tide å montere lerretet. Siden vi støper bassenget må du også sveise lerretet på plass, med andre ord blir det skreddersydd. Dette ble selvfølgelig gjort av en fagmann. Ca 50 dumperlass med stein og annen masse var fraktet vekk fra tomten, så det var på tide å fylle med grus, jeg regner med at det dreide seg om 15 lastebiler, dette for å få like god drenering rundt bassenget og rundt bassengområdet som mulig. Det ble brukt mange timer på å pakke grusen. I ettertid kan vi se at det gjennomgående har vært en stor motivasjon for oss å hele tiden finne løsninger for å oppnå det resultatet vi ønsket og ikke jobbe etter ferdige maler, samtidig har utfordringen vært å finne disse selv om vi valgte å jobbe nesten utelukkende i stein. Da bassenget var på plass skjønte vi at det ikke fantes noen kantstein til bassenget som var tilpasset vår egen bassengform, løsningen på dette var å kutte vår egen radius på hver kantstein (valget her falt på en mørkegrå granittstein) som vi valgte, tidkrevende, men igjen fikk vi akkurat det resultatet vi ønsket. Kantsteinen ble limt med PL400. Endelig var trinn 1 ferdig, bassenget kunne innvies, til stor glede for både familien og naboene. Men det gjensto mye arbeid med selve bassengområdet. Parallelt med bassengkonstruksjonen hadde vi bygget en veranda av afrikansk tresort Kirai, denne valgte vi å ikke behandle for å få en grånende overflate som skulle gli inn i resten av omgivelsene.
Vår egen oase!
Trinn 2 I løpet av tiden som vi bygde bassenget hadde vi tenkt på hva slags stein vi skulle velge til bassengområdet, valget falt på skifer, dette igjen da for å få en så naturlig overgang til naturen som mulig. Vi valgte å legge skifer (ca. 100 kvm) i sand og deretter støpe med sement i fugene, veldig tidkrevende, men resultatet og holdbarheten har vært veldig bra i våre øyne, dette er selvfølgelig også et resultat av alle de tid vi brukte på delarbeidet. Vi valgte også å støpe opp ytterkantene av bassengområdet for å unngå innsynkning. Før vi begynte å fylle på grus tok vi også en seriøs titt på hva vi ville gjøre rundt bassengområdet, hvor skulle vi trekke strøm, materialvalg osv, vi konkluderte da også med at en utendørs dusj med kaldt og varmt vann måtte være forberedt, sagt og gjort. Resultatet i dusjen ble en overgang fra vanlig skifer til mosaikkskifer med støpt dusjstøtte.
Vår egen oase!
Mot garasjen vår valgte vi å sette ferdigstøpte L-støtter, dette fordi nivåforskjellen her var nærmere 1,8m, vi valgte også å gjøre det i to trinn for å få rabatt mot garasjen. Vi har også bygget en granitttrapp opp til bassengområdet fra bakgarasjen. Som bassengdekke ble det et skyvealternativ som vi fant best egnet. En hemmelighet til suksess er at du ikke må ha det travelt med å velge materialer og tilbehør, noen ganger tok det uker/måneder før vi bestemte oss for hva vi skulle velge, hvis du har det travelt med å fullføre en plass som dette, bør du nok velge en enklere måte.
Vår egen oase!
Trinn 3 Nå var bassenget og bassengområdet mer eller mindre klart, spørsmålet var nå hvordan vi skulle få en god avslutning mot skogen. Vi valgte å lage en større blomsterbedsmodell som avslutning, denne ønsket vi da selvfølgelig å bygge igjen med stein, en kombinasjon av kantstein og belegningsstein i granitt ble modellen, samt å også bruke en større stein fra tomten som vi plasserte i kanten av blomsterbedet, dette for å få enda mer naturlig følelse i blomsterbedet. Selv for rabatten valgte vi å bruke en mykere form, dette for å finne harmoni med bassenget og bassengområdet. Gangveier i blomsterbedet og en rundkjøring valgte vi å legge i belegningsstein. Som fuge til kantstein brukte vi en myk fuge (Lithomex easy).
Vår egen oase!
Vi har alltid strebet etter å oppnå en enhet mellom tomt og natur. Hele tiden vi har prøvd å finne detaljer som smelter inn i handlingen, plasserte vi bl.a. en granittsofa ved siden av blomsterbedet, hver detalj forsterker inntrykket og dette var følelsen vi ønsket å skape og så for oss før vi startet prosjektet.
Vår egen oase!
Det store bildet er nå klart, vi synes resultatet har blitt bedre enn vi kunne forestille oss. Når du ser før- og etterbildet kan du ikke annet enn å være fornøyd.
Mange timer har selvsagt blitt brukt på prosjektet, vi kan med god samvittighet si at vi gjorde 95% av alt arbeidet selv, noen ganger har det føltes umulig å bli ferdig, men samtidig har det vært veldig inspirerende å se hvordan alt har utviklet seg og dette har gitt ny inspirasjon og kraft. Nå kan vi nyte det som har blitt vår egen lille oase. Spørsmålet er om vi klarer å fullføre prosjektet, du ser stadig nye muligheter til å planlegge videre, du har mildt sagt fått sansen for å jobbe med stein når du har sett hva vi har klart å få til.
Mange timer har selvsagt blitt brukt på prosjektet, vi kan med god samvittighet si at vi gjorde 95% av alt arbeidet selv, noen ganger har det føltes umulig å bli ferdig, men samtidig har det vært veldig inspirerende å se hvordan alt har utviklet seg og dette har gitt ny inspirasjon og kraft. Nå kan vi nyte det som har blitt vår egen lille oase. Spørsmålet er om vi klarer å fullføre prosjektet, du ser stadig nye muligheter til å planlegge videre, du har mildt sagt fått sansen for å jobbe med stein når du har sett hva vi har klart å få til.